Saturday, August 27, 2005

Publikasjon. Bjørgvind, den aatteogtyvende Augusti

Nu haver Jeg saaledes det gruferdige strev med at konstatere det faktum at det sannelig min (straa)hatt har blivet to maaneder og en dag siden Jeg fikk publiseret sist.
Nei det er jo bare grufullt, sa Jeg til Alan da Jeg telefonierte ham fra Hadelberg her en sen kveld. Nu maa de komme tilbage, Alan, befalte Jeg. Ja Jeg kan være aldri saa stræng som naar De har mig paa telefonen, skal Jeg si dem. Jeg er ikke lett at ha med aa gjøre naar vi snakker disse nymotens teknologiske nyvinninger. Jeg vet for at ta et eksempel, at Alan kun har telefon i sin familieresidens i det grufulle britaniske øyriget av den grunn at fruen af Hadelberg har sponset ham den. Ja, hvordan skal Jeg nu ællers faa kontaktet min late butler naar han har reist hjem til sitt fedreland i alle disse feriene han nu kommer og gjør krav paa til enhver usømmelig tid? Skal Jeg kanskje bruke telegram, sier De? Akk nei, Jeg orker ikke alle disse telegrammene længer. Det er old-school, som vi sier nede i klubben. Jeg har derfor ansatt en ung kvinde kalt Bertha Jenssen for at avvikle all telegrammering fra Hadelberg, og Jeg har bedt hende sende ut, ja intet annet enn telegrammer, til mine kontakter, hvor hun saaledes skal berette om at det nu har blivet installeret telefon paa Hadelberg slott og at fruen heretter ikke vil være interessert i at forhandle via telegrammer.
Jeg vil tro Jeg er en af faa mændesker i Bjørgvind som har telefon. Saa faar vi bare haabe at alle disse ænkle mændeskene kan ta efter mig. Men man kan nu heller ikke forvente hva som helst af disse mændeskene nu til dags. Vi snakker nu tross efter alt om kreti og pleti.

God natt.